Den komplette guiden for fermentering av grønnsaker hjemme

Den komplette guiden for fermentering av grønnsaker hjemme

Ting holder på å forandre seg i matverden, faktisk velger mange å gå bak over i tid når det gjelder mat. Noen gjør det for å oppleve smaker som er blitt bortglemt, mens andre gjør det for å ta grep om helsen. Uansett hvilken årsaker du har vil du ha nytte av dette kurset.

Bare tenker over det, kjøleskapet og mange av de andre metoden vi bruker for å forlenge holdbarheten til mat er helt nytt for oss mennesker. Før måtte vi enten spise maten med en gang, eller fermentere den. Dette har ført til at menneskekroppen har vendt seg til fermentert mat. Forskningen tilsier faktisk at vi vil ha stor nytte av å få mer inn i kosten. Fordeler som både vil gange det fysiske og det mentale.

Fermentert mat er levendemat som har gunstig effekt på vår fordøyelseskanal og derfor også resten av kroppen. Dette er fordi store deler av immunforsvaret er lokalisert i tarmen og drevet av bakterieorganismene. ubalanse hos disse organismene er assosiert med økt risiko flere sykdommer, (ikke bare begrenset til fordøyelses problemer). Heldigvis finnes det måter å balansere ut denne ubalansen på, her kommer fermentert mat inn i bildet.

Fermentering er den metabolske prosessen med å omdanne karbohydrater, som sukker, til enten alkoholer og karbondioksid, eller organiske syrer. Det krever tilstedeværelse av en karbohydratkilde (som melk eller grønnsaker, som inneholder sukkermolekyler) pluss gjær, bakterier eller begge deler. Gjær- og bakteriemikroorganismer er ansvarlige for å omdanne glukose (sukker) til sunne bakteriestammer som beriker tarmen din og bidrar til å regulere mange kroppslige funksjoner.

Fermenteringen skjer når mikroorganismene blir fratatt oksygen. Fermenteringstypen som gjør matvaren probiotisk (rik på gunstige baktierier) kalles lactic acid eller melkesyrefermentering. Dette er et naturlig konserveringsmiddel som hemmer skadelige bakterier slik at maten ikke råtne, samtidig fremmer bakterier som er gode for deg.

Gjennom fermenteringsprosessen fremmer bakteriene vitaminer og mineraler som gjør de mer tilgjengelige for cellene våres. Fermentering bryter ned mat til en form som er lettere for oss å fordøye. I fermenterte grønnsaker kan vitaminer som vitamin C bli opp til 20 ganger mer tilgjengelig. Du kan lese mer om dette på mitt andre innlegg om fermentering her….

Det finnes utrolig mange varianter av fermentert mat. Vi har Kefir (melk, kokos, vann) oster, kombucha (te) surdeig, miso (soya), fermenterte grønnsaker og mye mye mer! Til om med sjokolade og kaffe er fermenterte produkter.

Oppskriftene i dette kurset vil være fermenterte grønnsaker, spesifikk hvordan du kan fermentere uten bruk av en starterkultur. Ved å skape et anaerob miljø for grønnsaken vil vi dra nytte av melkesyre fermenteringen.

Dette trenger du

  • En glasskrukke
  • Grønnsaker
  • Salt
  • tålmodighet

Dette kan være greit å ha

  • Kjøkkenvekt
  • Tresleiv
  • Bolle/bøtte
  • God kniv
  • Kjøkkenmaskin
  • Hvitløkpresse

Fremgangsmåten er egentlig svært enkel. Alt du gjør er å kutte opp noen grønnsaker, ha de over i en glasskrukke, fylle den opp med vann, ha i litt salt og la den stå på kjøkkenbenken over noen dager. Dette er selvfølgelig veldig kort forklart, men veldig mye verre er det ikke.

La oss begynne fra starten av.

Steg 1: Alltid velg grønnsaker av høy kvalitet, helst økologisk og i sesong. Disse grønsakene inneholder mer av sin naturlige bakteriekultur som vil bidra til et bedre sluttprodukt

Steg 2: Hvor mye salt? Det tryggeste og vanligste er å bruke 2-3% salt i forhold til fermenteringen. Det vil si at om grønnsakene og vannet du tilsetter veier 1000g totalt skal salt mengden være 20-30g. (bruk salt som ikke er tilsatt antiklumpemiddel).

Steg 3: Lengden på fermenteringen avhenger først og fremst av dine egne preferanser. Har du aldri fermentert bør den ikke stå lengre enn en ukes tid. Etterhvert som du spiser mer av denne nye maten vil du få mer og mer lyst på lengre fermenteringer.

Steg 4: Temperaturen fermenteringen skal stå i er ikke så viktig. vanlig innetemperatur er helt optimat, (17-23 grader anses som optimalt). Bare tenk desto varmere det er desto fortere skjer fermenteringsprossesen.

Steg 5: Hva om det komme mugg på toppen? Underveis kan det være at du oppdager et hvit lag på toppen. Dette er ikke noe farlig, det er bare å fjerne det øverste laget. Om det kommer mugg med farge eller hår derimot, bør du kaste fermenteringen og begynne på ny.

Steg 6: Hvor lange kan den oppbevares? Når du er fornøyd med fermenteringen stoppes den opp ved å avkjøles i kjøleskapet. Den vil fortsatt fermentere, men veldig sakte. Jeg har hatt fermenteringen i flere måneder uten at den har blitt dårlig.

Steg 7: Hvor mye bør jeg spise? Begynn forsiktig!. Ofte kan det være lurt å kun drikke væsken til å begynne med. Begynn med en ts til hvert måltid og øk gradvis.

Steg 8: Hvordan holde grønnsakene under vann? For en suksessfull fermentering må grønnsaken holdes unner vann. Dette kan være vanskelig da de flyter opp. Det beste og enkleste tipset er å legge noe tungt på toppen. Du kan bruke en plastpose med ziplås, fylle den opp med vann og legge den på toppen.

Steg 9: Ikke vær redd for å prøve deg frem! lag dine egne oppskrifter ved å utforske forskjellige grønnsaker. Alle grønnsaker kan fermenteres!

Steg 10: Vær obs på at smakene blir forsterket! Gjerne bruk chili eller annet krydder, husk på at du trenger mindre enn du tror.

La oss komme i gang med fermenteringen!

Her har du 3 av de vanligste fermenteringene. Lykke til!

Motta nyhetsbrev

Vårt mål er å vise deg naturlige metoder for å gjenopprette din helse. Vi tro at om du gir kroppen de riktige byggeklossen, vil du bygge opp din styrke og vitalitet til det nivået kroppen din virkelig er ment for.