Hva er faste?
Faste er en del av hele den menneskelige historie.Faste kan potensielt ha fantastiske innvirkninger på din helse. Mye mer enn bare det som omhandler ketose og vektnedgang.
Faste er terapeutisk både for kropp og sinn, og er den den desidert raskeste metoden for å komme inn i ketose. Du er allerede litt i ketose etter den nattlige faste, så hvorfor breakfast?
Nøkkelen til faste ligger i kroppens evne til å forbrenne ketoner (fettforbrenning). Ketoner gir deg energi og hjelper kroppen til å forbrenne det lagrede fett på en effektiv måte.
Det har ingenting å si om du spiser lavkarbo eller keto, så lenge det har gått over 12-18 timer siden ditt siste måltid, vil kroppen øke produksjonen av ketoner. Dette vil da bli kroppens drivstoff under fasten.
Faste er relativt selvforklarende, men det er allikevel mange metoder og enda flere fallgruver. Du har kanskje hørt om 8/16? Her har du er vindu du kan spise mat på 8 timer og et fastendevindu på 16 timer. Dette kalles for midlertidig faste eller periodisk faste. Alt er egentlig midlertidig faste når du ikke spiser, men det er først etter 12 timer du begynner å få fordelene ved å faste.
Når du har gått 12 timer uten mat begynner kroppen å nærme seg tom for karbohydrater. Kroppen må nå se til andre kilder for energi, og blir derfor tvunget til å forbrenne sitt egent fett.
En normalvektig person har rundt 70000 kcal med fett lagret på kroppen, noe som vi si at kroppen har plenting med energi den kan hente fra seg selv.
Gi kroppen tid til å reparere seg selv
Ved å avstå fra mat lengre enn den nattlige fasten gir du kroppen en pause. Fordøyelse i seg selv er en krevende prosess. Det er faktisk en av de tingene kroppen bruker mest energi på. Når du faster gir du kroppen mulighet til å fokusere på andre områder, som for eksempel å reparere seg selv.
Den mest effektive reparasjonsprosessen skjer etter en mer langvarig faste. Kroppen må nå leve av seg selv. Kroppen begynner å bryte ned: fett, døde celler og bakterier for å gi seg selv næring. Når de døde/ødelagte cellene er fjernet er det mulig for nye frisk celler å ta plass. Dette kalles autofagi som betyr «selvspising». Enkelt forklart er det cellens nedbrytning og resirkulering av egne bestanddeler.
For å skjønne dette kan du forestill deg at kroppen din er et bakeri. Du har alle de nødvendige ingrediensene for å lage fantastiske kaker. Når du er ferdig sitter du igjen med en del rester. Disse restene har du ikke lengre bruk for, men du har ingen måte å bli kvitt restene. Over tid sitte du igjen med mye rester som gjøt har ikke mulighet til å ta inn nye varer til dine kaker. Alt du sitter igjen med er gamle varer prøve å skylle det ned i do, eller du kan ta disse ingrediensene og lage noe godt ut av de.
Dette er autofagi i et nøtteskall. Komponenter av cellene dine blir resirkulert, slik at de kan bli brukt på forskjellige måter. Dette skjer i liten grad ved 16, 18 og 24 timers faste, men autofagi slår for alvor inn etter 36 timers faste.
Selv om det finnes mange fordeler med langvarig faste er ikke nødvendigvis dette noe vi anbefaler. Det er viktig at faste blir gjort på en forsvarlig måte slik at du ikke utsetter deg selv for fare. Faste over flere dager bør aldri gjøres om du ikke vet hva du holder på med, eller hvordan kroppen reagerer. Faste med kun vann opp mot 48 timer anses som trygt, mens lengre faste bør gjøres under mer kontrollerte forhold.
Hvorfor blir ikke faste anbefalt?
Kroppen har åpenbart gode mekanismer for å takle en faste, den har til og med godt av å faste. Spørsmålet er dermed Hvorfor vi kan være så redd for å avstå fra mat bare noen timer.
Det er nesten litt komisk. Du har kanskje vært på en litt lengre flytur uten tilgang på mat og lurt på om du kommer til å over leve. Dette er selvsagt satt litt på spissen, men noen tenker faktisk slik.
Verden har ikke alltid vært som den er nå. I ditt trygge hjem kan du spise akkurat når du vil. Hjernen gir deg dopamin (tilbakemelding) som får deg til å gjenta denne suksessformelen. Hjernen vet at det vil komme vanskelige tider der du ikke vil har tilgang til like mye mat. Det var i alle fall slik, men det vet ikke hjernen. Den er blitt programmert i tusenvis av år til å spise når mat er tilgjengelig.
Hele livet har vi blitt fortalt at fem måltider til dagen er viktig for et stabilt energinivå. Du har sikker også kjent på at om du har gått litt for mange timer uten mat, så går du tom. Du har lite energi og du bli lett irritabel. Dette er vist du forbrenner sukker (karbohydrater) som energi, du kommer til å ha en helt annen opplevelse om du får kroppen over i fettforbrenning.
I Russland og Tyskland blir faste brukt som en del av helsetilbudet. I en dokumentar om faste som gikk på NRK for noen år siden vises det hvordan landene bruker faste. Du vil også lære om hvordan det å faste over noen dager kan forandre hvordan vi behandler kreft i fremtiden.
Forskjellige typer faste
Til nå i dette innlegget har vi snakket om vannfaste, altså at du avstår fra mat i en avgrenset periode, men drikker vann som normalt. Dette er bare en form for faste og du kan selvsagt faste på andre måter. Nedenfor finner du de vanligste formene for faste.
Juicefaste – Utenom vannfaste er juciefaste den mest vanlige måten å faste på. Her presser du frukt og grønnsaker og drikker kun juice over en hvis periode. Siden det er vanskelig å få nok energi kun fra juice vil en slik faste føre deg i energi underskudd som vil gjøre at du går ned i vekt.
Dryfast – Dette er den mest ekstreme type faste. Her skal du ikke bare avstå fra mat, men også avstå fra å drikke vann eller noen annen væske. Noen mener at du også skal avstå fra å være i kontakt med vann siden det trekkes inn via huden.
Sannsynligvis tenker du hvorfor i alle verden vil noen avstå fra vann i en lengre periode? Dette er fordi kroppen faktisk kan produsere vann selv. Vann består av to hydrogenatomer og et oksygenatom. Oksygenet får vi fra luften vi puster inn, men hydrogenatomene finnes inn kroppen i cellene. Grunnen til at folk velger dryfast er fordi det vil akselerere autofagi som vi snakket om tidligere i innlegget.
Midlertidigfaste – Dette er den vanligste formen for faste, ofte kalt intermittent fasting. Enkelt forklart så har du et vindu du kan spise og et vindu der du faster. Dette varier utfra hvilken mål du har og hva som passer deg best. De vanligste formene er er at du skipper frokost og spiser lunsj, middag og kvelds som vanlig, eller at du spiser middag pluss ett måltid til. Dette kan være i et vindu på 8 timer eller lavere.
Eggfaste – Handler om å kun spise egg over en periode, Hvorfor akkurat egg? Dette er fordi egg inneholder alt en menneskekropp trenger (uten vitamin c) Ved å ikke spise noe annet en egg eliminerer du alt fra din diett du muligens er følsom for. Etter hvert kan du begynner å introdusere matvarer tilbake i kostholdet og dermed se hva du tåler.
OMAD – Eating Once a Day, er altså at du spiser en gang til dagen. Dette er det samme som midlertidig faste bare at du har et korter vindu der du spiser, typisk 23/1. Bakdelen med denne dietten er at du må spise et veldig stort måltid rett etter at du har fastet, noe som kan være problematisk for fordøyelsen. Om du skal ha et så kort vindu når du spiser anbefales det har du har et lite måltid 1 times tid før ditt hovedmåltid. Ved å gjøre dette gjør du fordøyelsen klar slik at du unngår ubehag.
Hvordan bør du bruke faste?
Huske du at jeg nevnte 8/16 dietten? Dette er nesten slik du skal gjøre. Når du begynner på et ketogent kosthold vil du fort merke at du holder deg mett lengre. Du vil ikke ha bruk for 3 hovedmåltider og 3 mellommåltider hver dag. Spiser du en frokost bestående av mye fett og proteiner kan det fort hende at du ikke trenger mat før til middag og kanskje ikke i det heletatt.
Det du skal gjøre er å utnytte din nattlige faste og utvide den. Til å begynne med spise du 3 måltider: Frokost, lunsj og middag, men etter hvert skyver du frokosten lengre og lengre utover dagen helt til du ikke spiser frokost lenge. Du sitter nå igjen med 2 måltider og sannsynligvis ha et fastevindu på 16-20 timer. Dette vil hjelpe deg inn i ketose og gi deg helefordelen ved å gi kroppen en pause.
Er frokost dagens viktigste måltid? Nei det er det ikke.. Kanskje hvis du spiser et høykarbo kosthold og trenger sukker for å ikke gå tom, men når du er vant med å forbrenne fett, trenger du ikke frokosten lengre. Du kan selvfølgelig spise frokost om du er en som liker mat på morgningen, så kan du heller faste på ettermiddagen og kvelden, det er opp til hva du foretrekker.
Du kan fortsette å drikke kaffe om morgningen. Du kan også ha i litt MCT i kaffen (fettkaffe). Dette er fettsyrer som går raskere gjennom fordøyelsen. Det vil teknisk sett sende deg ut av faste, men det vil ikke gjøre noe med dine resultater.
Oppsumering
- Faste er selvforklarende og betyr at du avstår fra mat over en gitt periode
- Når du faster begynner kroppen å produsere ketoner av det lagrede fettet på kroppen. Ketoner brukes dermed som energi slik at kroppen kan funger som normalt.
- Etter en mer langvarig faste vil kroppen starte med noe kalt autofagi. Dette betyr at kroppen begynner å spise av seg selv og resirkulere ødelagte celler.
- Kroppen har gode mekanismer for å ikke bare overleve, men også fungere bra under lengre perioder uten mat.
- Det finne forskjellig måter å faste på. midlertidig faster er den vanligste metoden, dette innebærer å faste over en gitt periode hver dag.
- Faste bør brukes som et verktøy for å bedre helse. Hvor lenge og hvor ofte du bør faste er individuelt. Et sted mellom 12-20 timer på en daglig bassis er det vanligste.
