Mer overskudd 
Friskere fordøyelse 
Bedre fokus 
Ned i vekt 
Med kraftmat

Faste – optimaliser helsen med denne urgamle tradisjonen

Faste er en del av hele den menneskelige historie. Kroppen er fantastisk, men dette er noe vi ser ut til å glemme i dagens samfunn. Vi tyr alt for lett til enkle løsninger og unngår å se på muligheter som mat eller faste for å bedre helsen vår. Faste kan potensielt ha fantastiske innvirkninger på din helse. Mye mer enn bare det som omhandler ketose og vektnedgang.
DEL
I dette innleget

Hva er faste?

Faste er terapeutisk både for kropp og sinn og er den den desidert raskeste metoden for å komme inn i ketose. Du er allerede litt i ketose etter den nattlige faste, så hvorfor breakfast?

Nøkkelen til faste ligger i kroppens evne til å forbrenne ketoner (fettforbrenning) Ketoner gir deg energi og hjelper kroppen til å forbrenne lagret fett på en effektiv måte. Det har ingenting å si om du spiser lavkarbo eller keto, så lenge det går over 12-18 timer siden sist du spise vil kroppen produsere ketoner. Dette blir da kroppens drivstoff under fasten.

Faste er relativt selvforklarende, men det er allikevel mange metoder og enda flere fallgroper. Du har kanskje hørt om 8/16? Her har du er vindu du kan spise mat på 8 timer og et fastendevindu på 16 timer, dette kan kalles for midlertidig faste eller periodisk faste. Alt er egentlig midlertidig faste når du ikke spiser, men det er først etter det har gått minst 12 timer du begynner å få fordelene ved å faste.

Etter at du har fastet i minst 12 timer vil kroppen nærme seg tom for karbohydrater. Kroppen må nå ty til andre kilder for energi og bli tvunget til å forbrenne sitt egent fett. En normalvektig person har rundt 70000 kcal med fett lagret på kroppen, det vi si at kroppen har plenting med energi den kan hente fra seg selv.

Gi kroppen tid til å reparere seg selv.

Ved å avstå fra mat lengre enn den nattlige fasten gir du kroppen en pause. Fordøyelse er en krevende prosess og er faktisk en av de tingene kroppen bruker mest energi på. Når du faster gir du kroppen mulighet til å fokusere på andre områder.

Den mest effektive reparasjonsprosessen skjer etter en mer langvarig faste. Kroppen må nå leve av seg selv og begynner derfor å bryte ned: fett, døde celler og bakterier for å gi seg selv næring. Når de døde/ødelagte cellene er fjernet er det mulig for nye frisk celler å ta plass. Dette kalles autofagi som betyr «selvspising» på gresk og betegner cellens nedbrytning og resirkulering av egne bestanddeler.

For å skjønne dette kan du forestill deg at kroppen din er et bakeri. Du har alle de nødvendige ingrediensene for å lage fantastisk mat. Men når du er ferdig med å lage den gode maten, så har du en del rester som det ikke lengre er bruk for, men du har ingen søppelbøtte å kaste det i. Du klarer ikke bli kvitt det. Du kan prøve å skylle det ned i do, eller du kan ta disse ingrediensene og lage noe godt ut av de.

Dette er autofagi i et nøtteskall. Komponenter av cellene dine blir resirkulert, slik at de kan bli brukt på forskjellige måter. Dette skjer i liten grad ved 16,18 og 24 timers faste, men autofagi slår for alvor inn etter 36 timers faste.

Selv om det finnes mange fordeler med langvarig faste er ikke nødvendigvis dette noe vi anbefaler. Det er viktig at faste blir gjort på en forsvarlig måte slik at du ikke utsetter deg selv for fare. Faste over flere dager bør aldri gjøres om du ikke vet hva du holder på med, eller hvordan kroppen reagerer. Faste med kun vann opp mot 48 timer anses som trygt, mens lengre faste bør gjøres under mer kontrollerte forhold.

Hvorfor blir ikke faste anbefalt?

Kroppen har åpenbart gode mekanismer for å takle og til og med ha godt av å faste, så hvorfor er vi så redd for å avstå fra mat bare noen timer.

Det er nesten litt komisk. Du har kanskje vært på en litt lengre flytur uten tilgang på mat og lurt på om du kommer til å over leve. Dette er selvsagt satt litt på spissen, men noen tenker faktisk slik. 

Verden har ikke alltid har vært som den er nå. I ditt trygge hjem kan du spise akkurat når du vil. Hjernen gir deg dopamin (tilbakemelding) som får deg til å gjenta denne suksessformelen. Hjernen vet at det vil komme vanskelige tider der du ikke har tilgang til like mye mat. Det var i alle fall slik, men det vet ikke hjernen. Den er blitt programmert i tusenvis av år til å spise når det er mat. 

Vi har også hele livet blitt fortalt at vi må spise minst fem ganger til dagen for å ha et stabilt energinivå. Du har sikker også kjent på at om du har gått litt for mange timer uten mat, så går du tom. Du har lite energi og du bli lett irritabel. Dette er vist du forbrenner sukker (karbohydrater) som energi, du kommer til å ha en helt annen opplevelse om du får kroppen over i fettforbrenning.

I Russland og Tyskland blir faste brukt som en del av helsetilbudet. I en dokumentar om faste som gikk på NRK for noen år siden vises det hvordan landene bruker faste. Du vil også lære om hvordan det å faste over noen dager kan foran hvordan vi behandler kreft i fremtiden. https://www.youtube.com/watch?v=kH9GT-IrFQ4&t=390s

Forskjellige typer faste

Til nå i dette innlegget har vi snakket om vannfaste, altså at du avstår fra mat i en avgrenset periode, men drikker vann som normalt. Dette er selvsagt bare en form for faste og du kan selvsagt faste på andre måter.

Juicefaste – Utenom vannfaste er juciefaste den den mest vanlige måten å faste på. Her presser du frukt og grønnsaker og drikker kun jucie over en hvis periode. En slik faste vil føre deg i energi underskudd som vil gjøre at du går ned i vekt

Dryfast – Dette er den mest ekstreme type faste. Her skal du ikke bare avstå fra mat, men også avstå fra å drikke vaten eller noen anne væske. Noen mener at du også skal avstå fra å være i kontakt med vann siden det trekkes inn via huden. 

Du tenker sannynligvis hvorfor i alle verden vil noen avstå fra vann i en lengre periode? Dette er fordi kroppen faktisk kan produsere vann selv. Vann består av to hydrogenatomer og et oksykenatom. Oksygenet får vi fra luften vi puster inn, men hydrogenatomene finnes inn kroppen i cellene. Grunnen til at folk velger dryfast er fordi det vil akselrere autofagi som vi snakket om tidligere i innleget.

midlertidigfaste – Dette er den vanligste formen for faste, ofte kalt intermittent fasting. Enkelt forklart så har du et vindu du kan spise og et vindu der du faster. Dette varier utifra hvilken mål du har og hva du syntes selv passer best. De vanligste formene er er at du skipper frokost og spiser lunsj, middag og kvelds som vanlig, eller at du spiser middag pluss ett måltid til. Dette kan være i et vindu på 8 timer eller lavere. 

Eggfaste – Handler om å kun spise egg over en periode, Horfor akkurat egg? Dette er fordi egg inneholder alt en meneskeropp trenger (uten vitamin c) Ved å ikke spise noe annet en egg eleminerer du alt fra din diett du muligens er følsom for. Etter hvert kan du begynnerå introdusere matvarer tilbake i kostholdet og dermed se hva du tåler.

OMAD – Eating Once a Day, er altså at du spiser en gang til dagen. Dette er det samme som midlertidig faste bare at du har et korter vindu der du spiser, typisk 23/1. Bakdelen med denne dietten er at må spise et veldig stort måltid rett etter at du har fastet, noe som kan være problematisk for fordøyelsen. Om du skal ha et så kort vindu på når du spiser anbefales det hat du har et lite måltid 1 times tid før ditt hovedmåltdi. Ved å gjøre dette gjør du fordøyelsen klar slik at du unngår ubehag.

Hvordan bør du bruke faste?

Huske du at jeg nevnte 8/16 dietten? Dette er nesten slik du skal gjøre. Når du begynner på et ketogent kosthold vil du fort merke at du holder deg mett lengre. Du vil ikke ha bruk for 3 hovedmåltider og 3 mellommåltider hver dag. Spiser du en frokost bestående av mye fett og proteiner kan det fort hende at du ikke trenger mat før til middag og kanskje ikke i det heletatt.

Det du skal gjøre er å utnytte din nattlige faste og utvide den. Til å begynne med spise du 3 måltider: Frokost, lunsj og middag, men etter hvert skyver du frokosten lengre og lengre utover dagen helt til du ikke spiser frokost lenge. Du sitter nå igjen med 2 måltider og sannsynligvis ha et fastevindu på 16-20 timer. Dette vil hjelpe deg inn i ketose og gi deg helefordelen ved å gi kroppen en pause.

Er frokost dagens viktigste måltid? Nei det er det ikke.. Kanskje hvis du spiser et høykarbo kosthold og trenger sukker for å ikke gå tom, men når du er vant med å forbrenne fett, trenger du ikke frokosten lengre. Du kan selvfølgelig spise frokost om du er en som liker mat på morgningen, så kan du heller faste på ettermiddagen og kvelden, det er opp til hva du foretrekker.

Du kan fortsette å drikke kaffe om morgningen. Du kan også ha i litt MCT i kaffen (fettkaffe). Dette er fettsyrer som går raskere gjennom fordøyelsen. Det vil teknisk sett sende deg ut av faste, men det vil ikke gjøre noe med dine resultater.

Oppsumering

  • Faste er selvforklarende og bestyr at du avstår fra mat en gitt periode
  • Når du faster begynner kroppen å produsere ketoner av det lagrede fettet på kroppen. Ketoner brukes dermed som energi slik at kroppen kan funger som normalt.
  • Etter en mer langvarig faste starteter kroppen med noe kalt sutofagi. Dette betyr at kroppen begynner å spise av seg selv resirkulere ødelagte celler.
  • Kroppen har gode mekanismer for å ikke bare overleve men også fungere bar under lengre perioder uten mat.
  • Det finne forksjellig måter å faste på hovr mideletidig faster er den vanligste metoden.
  • Faste bør brukes som et verktøy for å bedre helsen din. Hvor lenge og hvor ofte du bør faste er individuelt men et sted mellom 12-20 timer på en daglig bassis er det vanligste

Relaterte

Flere Innlegg

Styrk kroppen med kraft! – Hvordan koke kraft
Hvis du spiser keto – Hvor lang tid vil...
Ketose – kongen av lavkarbo
IKKE FRYKT FETT! 7 måter fett kan bedre helsen...
Blottlegging av nøtter og frø
Hvorfor blått lys forstyrrer søvnen din – Og HVA...

nyhetsbrev

Motta oppskrifter, tips & Inspirasjon til bedre helse.

Ingen søppelpost. Avmeld når som helst.