Hva er faste?

Fasting har vært en del av menneskets historie i lang tid. Det kan ha fantastiske innvirkninger på helsen din, langt mer enn bare i forhold til ketose og vektnedgang.

Fasting har terapeutisk effekt både på kroppen og sinnet, og det er den raskeste måten å komme inn i ketose på. Etter en nattlig fast er du allerede i en mild ketosetilstand, så hvorfor spise «breakfast»?

Nøkkelen til fasting ligger i kroppens evne til å forbrenne ketoner (fettforbrenning). Ketoner gir deg energi og hjelper kroppen med å effektivt bryte ned lagret fett.

Det spiller ingen rolle om du spiser lavkarbo eller keto, så lenge det har gått 12-18 timer siden ditt siste måltid, vil kroppen øke produksjonen av ketoner. Disse vil bli kroppens drivstoff under fasten.

Keto – kongen av lavkarbo

Fasting er relativt selvforklarende, men det finnes mange metoder og potensielle fallgruver. En av de mest populære måtene å faste på er 8/16-metoden. Her har du et åtte timers vindu der du spiser, etterfulgt av et fastevindu på 16 timer. Dette kalles periodisk fasting eller intermittent fasting.

Når du har gått 12 timer uten mat, begynner kroppen å nærme seg tom for karbohydratreserver. Kroppen må da søke etter andre energikilder og blir dermed tvunget til å forbrenne sitt eget fett.

En person med normal vekt har rundt 70 000 kalorier med fett lagret i kroppen, noe som betyr at kroppen har rikelig med energi den kan hente fra seg selv.

Gi kroppen tid til å reparere seg selv

Ved å avstå fra mat utover den nattlige fasten gir du kroppen en pause. Fordøyelsen i seg selv er en krevende prosess og krever mye energi. Når du faster, gir du kroppen muligheten til å fokusere på andre områder, som for eksempel selvreparasjon.

Den mest effektive reparasjonsprosessen skjer etter lengre fasteperioder. Kroppen må da leve av sine egne reserver. Den begynner å bryte ned fett, døde celler og bakterier for å skaffe seg næring. Når de døde eller ødelagte cellene er fjernet, kan nye og friske celler ta plass. Dette kalles autofagi, som betyr «selvspising». Enkelt forklart er det nedbrytning og resirkulering av komponenter innenfor cellene.

Autofagi: Naturens Egen Renholdsprosess

For å forstå dette kan du tenke på kroppen din som et bakeri. Du har alle ingrediensene som trengs for å lage fantastiske kaker. Etter hvert sitter du igjen med rester som ikke lenger er nødvendige, men du har ingen måte å bli kvitt dem på. Over tid vil du ha mange rester som hindrer deg i å ta inn nye varer til bakeriet ditt. Alt du har er gamle varer som du prøver å kvitte deg med, eller du kan ta disse ingrediensene og lage noe godt ut av dem.

Dette er autofagi i et nøtteskall. Komponenter av cellene dine blir resirkulert, slik at de kan brukes på ulike måter. Dette skjer i begrenset grad ved fasteperioder på 16, 18 og 24 timer, men autofagi blir mer uttalt etter 36 timer med faste.

Selv om det er mange fordeler med lengre fasteperioder, er det ikke nødvendigvis noe vi anbefaler. Det er viktig at faste utføres forsvarlig, slik at du ikke utsetter deg selv for fare. Faste over flere dager bør aldri gjøres med mindre du har kunnskap om hva du gjør og hvordan kroppen din reagerer. Faste med kun vann i opptil 48 timer anses som trygt, mens lengre fasteperioder bør utføres under mer kontrollerte forhold.

Hvorfor blir ikke faste anbefalt?

Kroppen har faktisk effektive mekanismer for å håndtere fasting, og det kan være gunstig for oss å faste. Spørsmålet blir derfor hvorfor vi noen ganger kan være så redde for å avstå fra mat bare i noen få timer.

Det er nesten litt komisk. Du har kanskje opplevd å være på en lang flytur uten tilgang til mat og bekymret deg for om du kommer til å overleve. Selvfølgelig er dette en overdrivelse, men noen mennesker har faktisk slike tanker.

Verden har ikke alltid vært som den er nå. I ditt trygge hjem kan du spise akkurat når du vil. Hjernen gir deg dopamin (belønningssignaler) som får deg til å gjenta denne suksessformelen. Hjernen tror at det vil komme vanskelige tider der du ikke vil ha tilgang til like mye mat. I hvert fall var det slik, men hjernen vet det ikke. Den har blitt programmert gjennom tusenvis av år til å spise når maten er tilgjengelig.

Hele livet har vi blitt fortalt at fem måltider om dagen er viktig for å opprettholde et stabilt energinivå. Du har sikkert også opplevd at hvis du går for mange timer uten mat, så føler du deg tom. Du har lite energi, og du blir lett irritabel. Dette skyldes at kroppen primært forbrenner sukker (karbohydrater) som energikilde. Men du vil få en helt annen opplevelse når kroppen din går over til å forbrenne fett.

I Russland og Tyskland blir fasting brukt som en del av helsetilbudet. En dokumentar som ble vist på NRK i programmet ‘Schrödingers katt’ med tittelen ‘Sult’ for noen år siden, belyste hvordan disse landene anvender fasting som en del av behandlingen. Programmet diskuterte blant annet hvordan faste over flere dager kan ha potensial til å forandre måten vi behandler kreft på i fremtiden.

Fastens dypere virkning: Hva skjer i kroppen din etter 72 timer uten mat?

Forskjellige typer faste

Til nå i dette innlegget har vi snakket om vannfaste, som innebærer at du avstår fra mat i en avgrenset periode, men drikker vann som normalt. Dette er bare én form for faste, og du kan selvsagt faste på andre måter. Nedenfor finner du de vanligste formene for faste.

Juicefaste – Ved siden av vannfaste er juicefaste den mest vanlige måten å faste på. Her presser du frukt og grønnsaker og drikker kun juice over en bestemt periode. Siden det er vanskelig å få nok energi kun fra juice, vil en slik faste føre til energiunderskudd som kan resultere i vekttap.

Dryfast – Dette er den mest ekstreme typen faste. Her avstår du ikke bare fra mat, men også fra å drikke vann eller andre væsker. Noen mener også at du bør unngå kontakt med vann, siden det kan absorberes gjennom huden.

Du lurer sannsynligvis på hvorfor i all verden noen vil avstå fra vann over en lengre periode. Dette skyldes at kroppen faktisk kan produsere vann selv. Vann består av to hydrogenatomer og et oksygenatom. Oksygenet får vi fra luften vi puster inn, men hydrogenatomene finnes i kroppen i cellene. Grunnen til at noen velger dryfast er fordi det kan akselerere autofagi, som vi tidligere har snakket om i innlegget.

Midlertidigfaste – Dette er den vanligste formen for faste, ofte kalt intermittent fasting. Enkelt forklart har du et tidsvindu der du kan spise, og et tidsvindu der du faster. Dette varierer avhengig av dine mål og hva som passer deg best. De vanligste formene er å hoppe over frokost og spise lunsj, middag og kveldsmat som vanlig, eller å spise middag pluss ett måltid til. Dette kan skje innenfor et vindu på 12, 10, 8 timer eller mindre.

Midlertidig Faste: Alt du trenger å vite om Intermittent Fasting

Eggfaste – Handler om å kun spise egg over en periode. Hvorfor akkurat egg? Dette skyldes at egg inneholder alle næringsstoffene kroppen trenger (unntatt vitamin C). Ved å ikke spise noe annet enn egg, eliminerer du alt fra kostholdet som du muligens er følsom for. Etter hvert kan du begynne å introdusere andre matvarer tilbake i kostholdet for å se hva du tåler.

OMAD – (Eating Once a Day) betyr at du spiser kun én gang om dagen. Dette er det samme som midlertidig faste, bare at spisevinduet er kortere, vanligvis 23/1. Ulempen med denne dietten er at du må spise et veldig stort måltid rett etter fasteperioden, noe som kan være problematisk for fordøyelsen. Hvis du har et så kort spisevindu, anbefales det å ha et mindre måltid cirka en time før hovedmåltidet.

Hvordan bør du bruke faste?

Husk at jeg nevnte 8/16-dietten? Denne ligner på den tilnærmingen vi anbefaler å følge. Når du begynner med et bedre kosthold, vil du legge merke til at du holder deg mett lenger. Du vil ikke trenge tre hovedmåltider og tre mellommåltider hver dag. Hvis du spiser en frokost som inneholder mye fett og proteiner, kan det hende at du ikke trenger mat før middag, og kanskje ikke i det hele tatt.

Hvordan en vanlig dag med kraftmat kan se ut

Det du skal gjøre er å utnytte den naturlige fasteperioden om natten og utvide den. Til å begynne med spiser du tre måltider: frokost, lunsj og middag, men etter hvert utsetter du frokosten gradvis utover dagen til du til slutt ikke spiser frokost i det hele tatt. Da sitter du igjen med to måltider, og sannsynligvis har du en fasteperiode på 16-20 timer. Dette vil hjelpe deg med å komme inn i ketose og dra nytte av fordelene ved å gi kroppen en pause.

Er frokost dagens viktigste måltid? Nei, det er det ikke. Kanskje hvis du spiser et høykarbohydratkosthold og trenger sukker for å unngå å bli tom og sulten, men når du er vant til å forbrenne fett, trenger du ikke frokost lenger. Du kan selvfølgelig spise frokost hvis du liker mat om morgenen, men da kan du heller faste på ettermiddagen og kvelden. Det er opp til deg og dine preferanser.

Du kan fortsette å drikke kaffe om morgenen. Du kan også tilsette litt MCT-olje i kaffen din (fettkaffe). Dette er fettsyrer som fordøyes raskere. Teknisk sett bryter dette fasten, men det vil ikke påvirke resultatene dine.

Oppsummering

Faste er en selvforklarende praksis der man avstår fra mat over en gitt periode. Når du faster, begynner kroppen å produsere ketoner fra de lagrede fettreservene som energikilde, slik at kroppen kan fungere normalt.

Etter en lengre fasteperiode aktiveres en prosess kalt autofagi. Dette innebærer at kroppen begynner å resirkulere og bryte ned ødelagte celler, noe som bidrar til kroppens fornyelse og reparasjon.

Kroppen har effektive mekanismer for å ikke bare overleve, men også fungere optimalt under lengre perioder uten mat.

Det finnes forskjellige metoder for fasting, og den vanligste er midlertidig faste, der man faster i en gitt periode hver dag.

Det er viktig å bruke faste som et verktøy for å forbedre helsen. Varigheten og hyppigheten av faste er individuelt. Vanligvis ligger fasteperioden mellom 12-20 timer daglig.