Kosthold for helse og miljø - Josefine Appel
I litt over et år valgte jeg å spise plantebasert – for miljøet, dyrene og helsen. I løpet av det året opplevde jeg mange utfordringer rundt min filosofi og helse. La meg starte med å si at jeg ikke spiste sunt før jeg ble veganer. Jeg trodde jeg gjorde det men, sett tilbake var det lite fett og protein på min tallerken. Det ble heller erstattet med fullkorn. Akkurat som staten råder oss til.
I ungdomstiden var jeg vegetarianer i rundt tre år. Siden jeg husker har jeg aldri vært noe særlig glad i kjøtt fordi jeg assosierte det med å være helseskadelig og har alltid vært glad i det vegetariske kjøkkenet. Selv om jeg fulgte statens kostråd med lite fett og mye fullkorn sleit jeg med vonde ledd, tørr hud, tørt hår, lite energi, dårlig fordøyelse, angst, stress osv. Jeg var desperat da jeg falt over et par dokumentarer, og var solgt på null komma niks! Lite visste jeg om antinæringsstoffer, fullendt protein (aminosyrer), biotilgjengelighet, fettsyrebalanse og mineralbalanse. Dette lærte jeg på den harde måten.
Jeg fulgte HePla sine kostråd for å sikre meg at jeg fikk i meg nok protein, riktig mengde fettsyrer og riktig type kosttilskudd. Jeg lagde alt maten fra bunnen og fant oppskrifter fra anerkjente bloggere. Jeg holdt meg oppdatert ved å lese forskningsbaserte artikler. Men for det opplevde jeg en del ubalanser. Jeg har fått høre at jeg ikke var veganer lenge nok eller jeg spiste feil type mat. Kanskje det er sant, men hvordan spiser man riktig når man utelukker en stor matgruppe som er essensiell for helsen vår? Hvor lenge skal en være veganer for å føle seg vel? De fleste føler seg bra i begynnelsen, det gjorde jeg også, men etter seks måneder snudde alt seg. Jeg har fått høre fra andre at de merket helsen tok en negativ vending mellom seks til tolv måneder. Jeg er glad for jeg ikke var veganer i mer enn et år. Tenk om jeg hadde fortsatt. Hvordan hadde helsen min vært om noen år da? Det tør jeg nesten ikke tenke på. For å nevne noen av ubalansene jeg opplevde: utslett rundt munnen, kviser, mørke ansiktshår, oppblåst mage, sukkercravings, hårtap, sprukne hender, ”matintoleranse” mot gojibær osv. Gojibær inneholder mye lektiner, og jeg kastet opp hver gang jeg spiste de. Men det skal sies jeg aldri har tatt en matintoleransetest, så jeg vil aldri vite med sikkerhet. Men en ting er jeg sikker på: ubalansene startet i tarmen. I dag er magen fortsatt litt sensitiv og det er noe jeg jobber med. Gode hjelpemidler har vært god kvalitet av kjøtt, fett, kraft, innmat og fermentert mat og drikke.
Å spise planteprotein er bare å gå direkte til kilden, tenkte jeg. Dyra får jo sin protein fra planter. Men vi kan ikke bryte ned planter på samme måte som drøvtyggere kan. De har fire mager, mennesker har bare en. Planteprotein er ikke særlig biotilgjengelig for oss. Jeg fikk heller ingen B12, jod eller DHA gjennom maten jeg spiste, dette fikk jeg fra tilskudd heller. Men tilskudd vil aldri kunne erstatte mat. Det finnes heller ikke hemjern, vitamin A eller fullendt protein i planter. Det er også lite kolesterol i planter som er en viktig antioksidant. Jeg visste heller ingenting om antinæringsstoffer (planters forsvarsmekanisme) og hvilken effekt det har på helsen om vi overdriver inntaket. Noen tåler antinæringsstoffer bedre enn andre, det kommer selv sagt an på hvordan helsen er fra før. Men om man vil forebygge bør man behandle slik mat først med spiring, fermentering, bløtlegging osv. Derfor mange tåler surdeigsbrød bedre enn vanlig brød.
Etterhvert innså jeg også at min nye livsstil ikke var så bærekraftig som jeg trodde. Å spise importert planter dyrket konvensjonelt (monokultur) er ikke bedre. Det kan være like ødeleggende for naturen som konvensjonelt kjøttproduksjon. Regenerativt landbruk derimot; gjennom målrettet beiting kan karbon feste seg til jordsmonnet. Altså er beitende dyr et fantastisk redskap for miljøet! Pluss de er rike i omega-3 fettsyrer. Det er også bedre for insektlivet, under og over jorda, når dyr får beite. Hvis man da i tillegg spiser fra nese til hale blir hele dyret brukt og mindre går i søpla. Overproduksjon av mat er et stort problem men vi må også bli flinkere på å bruke opp det vi har(!). Ikke kast den mest næringsrike maten i søpla: innmaten. Det hjelper så klart at vi som forbrukere spør etter kraftbein og innmat, mat som ingen vil ha lenger, men er det virkelig meningen at vi også skal spise eksotiske frukter hele året rundt? Bare en tanke. Jeg velger å få mine antioksidanter fra norske beitende dyr i stedet. Noen mener til og med man tar opp lettere fra kjøtt enn fra frukt og grønt.
Jeg respektere folk sine valg i håp om de respekterer mine også. Jeg kjenner folk som trives som veganer, vegetarianer og fleksitarianer. For meg funket ikke det. Derfor mener jeg også EAT-Lancet-rapporten er noe tull. Det er ikke meningen vi alle skal spise likt. Jeg trives med å spise kortreist og gressfôret kjøtt. Det føles godt for både mage og sinn. Jeg trenger god påfyll av B-vitaminer, vitamin A og D fra lever, kolesterol, mineraler osv. da jeg lenge har gått med angst og stress. Dette har blitt mye bedre over tid da jeg har lært å takle det riktig, men også fordi jeg har begynt å spise blodsukkerstabilt mat. Kjøtt er lett å fordøye, næringsrikt, blodsukkerstabilt og god kilde til nevnt ting over. Jeg vil meg selv det beste… er det så feil? Det finnes mange ulemper ved å spise for mye karbohydrater og fiber. Det var ikke før jeg kuttet ut bønner, korn, frø og nøtter (verstinger når det kommer til antinæringsstoffer) at jeg merket at jeg var oppblåst og samtidig hatt for lite magesyre. Overgangen fra å spise planter til å spise kjøtt har ikke vært lett. I perioder har jeg hatet mat fordi jeg følte meg helt fortapt på matbutikken… hva er egentlig sunt og bærekraftig? Jeg tror det er noe vi selv må finne ut. Uansett hva mine erfaringer er, kan de ikke overføres til deg.
Kosthold på samvittigheten - Pernille Boyle
Min erfaring med et plantebasert kosthold startet i 2016. Jeg hadde vært på min aller første backpackertur og i sekken kom jeg hjem med mange nye spørsmål og tanker. Jeg har alltid hatt en stor interesse for mat, helse og skjønnhet. Men, denne reisen ga meg et større og bredere perspektiv på hva helse egentlig handler om. Både fysisk, mentalt, emosjonelt og ikke minst spirituelt.
Jeg dykket dypere. Hvor kom egentlig maten jeg spiste fra? Hvordan kom den dit, og hva måtte egentlig til for at den skulle havne på min tallerken? Innsikten i hvordan meieri og kjøttproduksjonen egentlig foregikk, endret synet jeg hadde på mat for alltid. Grusomhetene og lidelsen som lå gjemt bak fasaden, var ikke noe jeg kunne se bort fra lenger. Samtidig som å ta hensyn til dyrevelferd og miljø, lovet et plantebasert kosthold en bedre helse og en bedre samvittighet. Ved å redusere de animalske kildene jeg hadde i kostholdet mitt, til og til slutt fjerne de helt, forsvant denne gnagende kognitive dissonansen jeg alltid hadde hatt inne i meg. For jeg elsket jo dyrene! Nå handlet jeg endelig i tråd med holdningene mine og følte meg helt fantastisk. Jeg fikk en dypere kontakt med meg selv, dyrene og følte på en større omsorg for hele kloden. Jeg følte meg lett i både kropp og sinn, og jeg hadde masse energi! Noe de fleste ville kjent på om de gikk fra et kosthold basert på mye bearbeidet og billig mat, til en diett fylt med masse frukt og grønnsaker.
Kort tid etter endringene i livsstilen min, merket jeg ubehag. Spesielt med tanke på fordøyelse, kognitiv funksjon og hvordan jeg følte meg emosjonelt. Jeg forstod ikke og ville heller ikke forstå at endringene jeg hadde gjort, hadde sammenheng med mine nye utfordringer. Fordøyelsesproblemene ville forsvinne når kroppen ble vant med mer fiber i kosten. Akneutbrudd ble forstått som avgiftning og en hormonell ubalanse som til slutt førte til tap av menstruasjon, ble bortforklart med andre årsaker. Dårlig konsentrasjon, hukommelse, mental forvirring og uklarhet klarte jeg aldri å finne en årsak til. Jeg slet også med smerter i ledd, angst og utmattelse. Til å være en person med en over gjennomsnittlig høy interesse for kosthold, hadde jeg ingen forståelse for hvor utfordrende et vegansk kosthold egentlig ville være for meg. Jeg lyttet ikke til kroppen min og det den forsøkte å fortelle meg. Så jeg fortsatte min «sunne» livsstil. Helt til det virkelig sa stopp.
På min neste og lengre reise, nå nærmere bestemt sentral-amerika, ble jeg virkelig dårlig. Før reisen hadde jeg i flere måneder brukt antibiotika som behandling for akne. Jeg fikk en parasittinfeksjon som gjorde meg veldig syk og behandlet denne med tre nye runder med antibiotika i løpet av reisen. Kroppen min ble bare svakere, jeg var helt utbrent og det føltes ut som ingenting fungerte lenger. Nesten alt jeg spiste gjorde meg dårlig og jeg utviklet mange intoleranser. Jeg besøkte flere leger, ble utredet på sykehus, gjorde en neuro-psykologisk undersøkelse og gikk til samtaler hos psykolog og coach. Alle med forskjellige «diagnoser», men ingen med løsninger som fikk meg til å føle meg bedre i kroppen min.
Etter nesten et år med ubehagelig og utrolig hemmende fordøyelsesproblemer, møter jeg en ernæringsterapeut som endelig klarer å hjelpe meg. Her får jeg svaret på, og en ordentlig forklaring på tilstanden i kroppen min. Jeg finner ut at jeg har en tarm som «lekker», ubalanse i bakteriefloraen(dysbiose) og soppinfeksjon. Kort tid etter omlegging av kosthold og diverse tilskudd, ble helsetilstanden min drastisk bedre. Spesielt fordøyelsesplagene og «hjernetåken», som hadde begrenset livet mitt i stor grad i over et år. Jeg er fortsatt ikke helt frisk, og har enda utfordringer med fordøyelse, energiomsetning og hormoner (PCOS). Det er mange faktorer til hvorfor jeg ble syk, og en vegansk diett er ikke den utelukkende årsaken til hvorfor jeg ble så dårlig. Det er mennesker over hele verden som lever godt på en slik diett, men det er mange grunner til at et plantebasert kosthold kan være problematisk for veldig mange.
Dette er rett og slett fordi det finnes essensielle næringsstoffer, som vi er nødt til å få igjennom maten vi spiser. Eksempler på dette er fettsyrer som omega 3 (alfalinolensyre) og omega 6 (linolsyre). DHA og EPA fra Omega 3 er nødvendige for syns-, hjerne og leddfunksjoner. Balansen mellom de ulike fettsyrene er viktig og kan være utfordrende ved et kosthold bestående av kun planter. Kolesterol er medvirker til blodets transport av fettstoffer og er et forstadium i dannelsen av kjønnshormoner, gallesyrer og vitamin D. En vegansk diett kan ha mangel på retinol, A-vitamin som vi kun finner i animalske kilder. Spesielt hos en kropp som har problemer med å konvertere betakaroten. A-vitamin har også stor innvirkning på kvinnelig menstruasjonssyklus, immunforsvar og synsfunksjon. Sink, jod og jern er også næringsstoffer vi trenger for å støtte en sunn syklus, som kan være mindre tilgjengelig i planter. B12 er et livsviktig vitamin som vi kun finner i dyr. Proteiner fra kjøtt, fisk og egg inneholder alle de essensielle aminosyrene vi trenger. For å oppnå fullverdig protein fra planter, må vi ofte kombinere de riktig. Tilgjengelighet og kvalitet kan også være redusert. Planter inneholder også antinæringsstoffer for å kunne beskytte seg selv, noe som kan hindre næringsopptak og skade tarmen. Et plantebasert kosthold kan også virke inn på produksjon av magesyre. Denne syren er nødvendig for å drepe uønskede mikroorganismer i magesekken og for produksjon av enzymer som er med på å fordøye maten, før den slippes ut i tynntarmen. Derfor det det viktig med god kunnskap og riktig tilberedning av maten om man velger å følge et kosthold som utelukker animalske kilder helt.
I dag har jeg spist lam til middag. Det tok en god stund før jeg ble komfortabel med tanken på å spise kjøtt igjen. Jeg kan fortsatt huske at jeg stod foran kjøttdisken, der den så ut som en ren slagmark, med en stor klump av skam i halsen. Men, hva var meningen med å prøve å redde verden, hvis jeg ikke overlevde selv? Senere har jeg lært hvordan kortreist, økologisk og gressforet kjøtt kan ha en positiv effekt på miljøet og helsen min. Nå handler jeg sort sett direkte fra bonden og spiser dyr av høy kvalitet, som har blitt behandlet med respekt. Dette føles riktig for meg nå, da jeg får næring og energi fra maten jeg spiser. Uansett hvilken diett eller kosthold man velger å følge, er det viktig å velge noe som ikke bare er bærekraftig for miljøet, med også for deg selv. Forholdet du har til mat, er et forhold du er i livet ut. Så lytt og kjenn etter hva som fungerer for deg. Kroppen din er så ufattelig intelligent og det beste kompasset du noen gang kommer til å eie
