Viktigheten av et stabilt blodsukker

DEL

Viktigheten av et stabilt blodsukker

Viktigheten av et stabilt blodsukker
DEL

I denne artikkelen tar jeg for meg blodsukker og insulinets betydning for helsen vår. Jeg skal gå gjennom hva blodsukker og insulin er og noen av funksjonene de har i kroppen vår. Dere vil også kunne få helt konkrete tips på hva som stabiliserer blodsukkeret og holder insulinproduksjonen på et fornuftig nivå.

Først litt om hormoner

I kroppen finnes det ulike celletyper og disse er spesialisert til å utføre bestemte oppgaver i kroppen. Her er det to systemer som sørger for kommunikasjon mellom celletypene. Det endokrine systemet og nervesystemet. 

Nervesystemet sørger for rask kontroll, som fører til bevegelse når vi ønsker det. Sanseinntrykk og det mentale er knyttet til nervesystemet.

Det endokrine systemet som jeg skal komme nærmere innpå sender signaler med noe som heter hormoner rundt sammen med blodet slik at alle deler i kroppen kan motta beskjeden. Det er kun de celletypene som har en mottaker for det spesifikke hormonet som kan motta beskjeden.

Det endokrine systemet arbeider mer langsomt og er mindre presist enn nervesystemet. Virkningen av en økt hormonutskillese (insulin i dette tilfelle) kan være langvarig.

Ønsker du å lese mer om hormoner? KLIKK HER.

Hva er insulin? 

Insulin er et peptidhormon. Det dannes i bukspyttkjertelen. Utskillelse av insulin er først og fremst styrt av glukosenivået i blodet. Øker innholdet av glukose i blodet vil dette stimulere utskilles av insulin og senkes hvis nivået blir lavere. Det samme gjelder når konsentrasjonen av enkelte aminosyrer øker og synker. Det betyr at karbohydrater og aminosyrer(protein) stimulerer utskillelse av insulin.

Insulin produseres hele tiden, men ca 50% av insulinet som blir utskilt er ikke stimulert av maten vi spiser. Vår metabolisme er avhengige av insulinet sammen med andre hormoner som glukagon, adrenalin og veksthormon. Så vi er faktisk avhengig av insulin hele døgnet.

Den viktigste oppgaven til insulin er å stimulere cellene til opptak av næringsstoffer etter at du har spist. Insulin er nødvendig for liv og uten dette vil ikke cellene i kroppen vår få næring. Men det er også noen negative sider med dette.

I dag har mange ustabilt blodsukker som gjør at insulinnivået er høyt. Det fører til mange negative konsekvenser for kroppen vår.

Kostholdet har endret seg mye de siste tiår og dette har ført til et høyere inntak av karbohydrater, tilsatt sukker og mindre fett. Vi spiser mer rask energi som kaffe og sjokolade noe som har ført til at flere har et ustabilt blodsukker, blir insulinresistens og utvikler diabetes type 2.

Insulin har også til oppgave å lagre fett. Det er mange som mener at økt inntak av karbohydrater er årsaken til vektøkning. Vi har jo spist mindre fett, men til tross for dette har vekten gått opp i den generelle befolkningen. Insulin er nødvendig for lagring av overskuddsenergi til fett.

Så hvilken mat er det som stimulerer insulin? Du har sikkert hørt om GI(glykemisk indeks) og dette sier noe om hvor mye blodsukkeret blir påvirket av maten vi spiser. Det som er spennende er hvor mye insulin en matvare eller et helt måltid påvirker utskillelsen av insulin.

Dette kan varierer mellom ulike matvarer, men en hovedregel er at karbohydrater og store mengder protein gir økt blodsukker og utskilles av insulin.

Men hva er så farlig med forhøyet insulin? 

Det er viktig å huske at uten insulin, så dør man. Før i tiden før man fikk insulin ved diabetes type 1, så var dette ofte ensbetydende med en langsom død.

Ser man på dette i et evolusjonsperspektiv så har høyt blodsukker sjelden vært et problem. Det var nok bare i sesongen for bær, grønnsaker og frukt at blodsukkeret steg noe særlig. Det har vært en del studier på naturfolk hvor de stort sett inntok animalsk føde. Det som ofte går igjen er at disse folkeslagene var friske og ikke hadde noen av de sykdommene vi plages med i dag.

Ønsker du lese mer om dette anbefaler jeg å gå inn på Weston Price sin side. Klikk HER

Det som er typisk for naturfolk og folk som blir gamle i dag er følgende :

1. Lave verdier på blodsukker
2. Lave verdier på triglyserider
3. Lave verdier på insulin

Hvis man tar en blodprøver hos legen og får svar på at triglyseridene er høye, betyr ofte dette at man har et karbohydratrikt kosthold. Det samme gjelder høyt blodsukker og insulin. Det er dette som muligens er kjernen til dagens livsstilssykdommer. Og her snakker jeg om diabetes 2, overvekt, hjerte/karr sykdommer og kreft.

Insulinresistens!

Her skal jeg prøve å gi en rask og presis forklaring på hva insulinresistens er.

Hvis man spiser et kosthold med mye karbohydrater, stiger insulinet. Hvis dette skjer kontinuerlig gjennom dagen, vil kroppen prøve å beskytte seg selv mot det høye insulinet.

Jeg bruker et eksempel slik at du kanskje kan forstå det litt lettere :
Du begynner å få dårlig hørsel og du ber den som snakker til deg om å snakke høyere og høyere noe som igjen gjør at du får enda dårligere hørsel på sikt. Henger du med?

Det som skjer videre er at det etterhvert blir vanskelig å snakke til deg, fordi hørselen din er så dårlig. Man må nå skrike til deg for å oppnå kontakt. Hvis man ser dette i sammenheng med insulin, så vil kroppen pøse på med mer og mer insulin, ettersom kroppen reagerer mindre og mindre på insulinet.

Det som skjer på sikt er at kroppen må produsere større mengder insulin for å holde blodsukkeret under kontroll. Og over tid vil dette føre til at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og diabetes 2 er et faktum.

Håper du henger med så langt. Det første som skjer ved utvikling av insulinresistens er vektøkning. Spesielt bukfedme. Fett som samles rundt organene og i buken. Dette er også meget ugunstig med tanke på hjerte-karr sykdom. I tillegg kan for mye insulin øke betennelser i kroppen.

En overflod av insulin kan forstyrre andre hormoner som gjør at disse virker dårligere. Man ser ofte at hvis man stabiliserer blodsukkeret så reduseres den hormonelle ubalansen og problemer som PMS, overvekt og akne blir tydelig redusert.

I tillegg er en del krefttyper som brystkreft, prostatakreft og tykktarmskreft sett i forbindelse med forhøyet blodsukker og insulinresistens. I USA er det kommet en ny studie på Alzheimers sykdom hvor denne blir kalt for diabetes type 3. De har i denne studien funnet sammenhenger mellom insulinnivået og et hvitt stoff som man finner i hjernen til folk med Alzheimer sykdom. 

Et annet stoff som insulin påvirker er magnesium. Uten insulin ingen magnesium inn i cellene våre. Dette skaper problemer fordi magnesium gir energi til cellene og har ikke cellene energi vil ikke kroppen få det.

Poenget her er at hvis insulin ikke får virke som det skal i kroppen kan det by på mange problemer for kroppen vår. Så kort forklart ønsker vi ikke et forhøyet blodsukker, for da må kroppen skulle ut mye insulin. Skjer dette over lengre tid vil kroppen bli resistent mot insulin. Altså den reagerer ikke like godt når insulinet kommer ut i blodet og prøver å senke blodsukkeret. Blir man resistent er neste steg diabetes type 2.

Vårt blodsukker

Det er mye som blir bedre med et stabilt blodsukker, så hvordan kan vi holde det under kontroll.

Glukose er den typen sukker som brukes til energi av kroppen og den finnes i blodet vårt. Hjernen vår er følsom på blodsukkernivået og uten tilgang på dette vil den svikte eller fungere dårlig.

Hjernen står for 20-30% av kroppens totale energiforbruk og er flink til å bruke opp glukosen hvis man glemmer å fylle på. Dette er ofte en argument for å spise mye karbohydrater. Det som er viktig å vite her er at hjernen kan fungere helt fint på noe som heter ketonlegemer.

Ketonlegemer oppstår når kroppen forbrenner fett i stedet for karbohydrater. Hvis man faster, så er ketoner kroppen sin løsning og mange mener at hjernen fungerer best på ketonlegemer. Det positive med dette er at det begrenser nedbrytning av proteiner til glukose når man ikke har karbohydrater tilgjengelig og de fleste vev i kroppen kan bruke ketonlegemer.

NB : GLUKOSE ER IKKE ESSENSIELT FOR KROPPEN

Kroppen kan dekke behovet for glukose ved å produsere det fra glyserol og aminosyrer(protein). Hva er optimalt behov per dag? Kanskje rundt 40 gram karbohydrater per dag. Så dette vil være en god mengde å innta via maten, slik at kroppen slipper å bruke energi på å produsere dette selv.

Ønsker du å lære mer anbefaler jeg en bok av Jean Carper «Mirakelkost til din hjerne». Han sier følgende. «Når vi vet hvordan vi skal styre blodsukkeret, kan vi i meget høy grad påvirke hjernens intellektuelle og emosjonelle velvære»

Så hvordan få et stabilt blodsukker? 

Først og fremst anbefaler jeg et kosthold med mer fett og mindre karbohydrater. Et ketogent kosthold eller et kosthold med begrenset mengde karbohydrater er et bra utgangspunkt for de fleste og så bør man tilpasse individuelle behov etterhvert. I tillegg anbefaler jeg å spise næringsrik mat, redusere stress og få en god fordøyelse.

Kostholdsråd 

Her er de viktigste rådene for å stabilisere blodsukkeret. NB! Husk at vi er forskjellige og derfor vil det som hjelper en person ikke nødvendigvis være tilstrekkelig for andre. Det er symptombildet som bestemmer om situasjonen er under kontroll eller ikke.

  • Kontroller din toleranse for karbohydrater, særlig stivelse og sukker. Noen tåler ikke mer enn 20 gram karbohydrater i en periode til balansen i kroppen er gjenopprettet.
  • Husk at store mengder protein i et måltid kan påvirke blodsukker og insulin, men du bør spise noe i hvert måltid. Finn ut hvor mye protein du trenger hver dag.
  • Spis når du er sulten. I balanse kan man gå i 4-5 timer uten mat. Blir intervallene større, kan du legge inn et mellommåltid, men vær forsiktig med for mye karbohydrater.
  • De fleste vil ha glede av en godt sammensatt frokost som holder deg mett til lunch. Men i balanse kan mange klare seg uten mat noen timer etter å ha stått opp. Så ikke stress med frokost hvis du ikke er sulten.
  • Den tradisjonelle norske matpakken er ikke den optimale lunchen for en med ustabilt blodsukker. En salat med proteiner og godt med olivenoljedressing, er en mye bedre løsning.
  • Ikke være redd for naturlige, ubearbeidede fettyper. Smør, fløte, oliven, raps og kokosolje er alle velprøvde og gode fettyper som bidrar til å holde deg mett og de har ingen virkning på blodsukkeret.
  • Sats på mat med lav GI (glycemisk index). Vær spesielt nøye med valg av brød hvis du spiser det. Bak det helst selv med korn som er bløtlagt dagen før, og gjerne surdeig.
  • Ved ustabilt blodsukker bør matvarer med sukker og hvitt mel kuttes ut. Hvis du spiser mat med høy GI, spis den sent i måltidet og helst etter mat med lav GI. Det betyr at det er OK med en liten søt dessert etter proteiner og fett. Dette har jeg testet på meg selv og det stemmer. Økningen av blodsukkeret var mye lavere da.
  • Reduser stresset i livet ditt. Stress kan faktisk øke blodsukkeret.

Kosttilskudd

  • Sørg for å få i deg nok vitaminer, mineraler og sporstoffer, da mange av disse er med på å sikre et stabilt blodsukker. Helst via kosten med god og næringsrik mat.
  • C-vitamin i litt større doser, 500 – 1000 mg 3 ganger daglig kan fungere.
  • Omega-3 som alfalinolensyre, EPA, DPA og DHA. Omega-3 bedrer insulinfølsomheten og hjelper til med å regulere blodsukkeret.
  • Kanel viser seg å ha gode egenskaper og bidrar til stabilt blodsukker. I kanel finnes det et stoff som ikke er bra for oss i store doser, så ikke bruk for mye.

Oppsummering

Et stabilt blodsukker er viktig for en god helse. I dagens samfunn er maten ofte preget av mye karbohydrater som fører til at kroppene våre må skille ut mye insulin og som på sikt fører til insulinresistens og utvikling av diabetes type 2. Det antas at rundt 552 millioner mennesker vil ha diabetes type 2 innen år 2030. Dette er prognosen til verdens helseorganisasjon.

Så et av hovedfokusene når man ønsker å forbedre helsen sin er å fokusere på et kosthold som stabiliserer blodsukkeret. Holde seg til mat som er naturlig og ikke prosessert er alltid en god vei å gå. I tillegg anbefaler jeg å lage maten fra bunnen av. Her kan det også være lurt å se tilbake til hva man gjorde før i tiden. Da tenker jeg på fermentering og syrning av mat. Dette øker næringsinnholdet og gjør det enklere for kroppen å ta opp næring.

Jeg har ikke skrevet så mye om andre konsekvenser i denne artikkelen, men konsekvensen av insulinresistens og diabetes type 2 er ofte pådriver av enda flere kroniske sykdommer.

Håper du har lært noe fra denne artikkelen og send meg gjerne en melding på instagram, hvis du har noen spørsmål rundt dette eller andre ting. Du finner meg på @robert.grane på Instagram.

Til slutt vil jeg legge ved en anbefalt Youtube film som går nærmere innpå insulin og glukagon. Absolutt verdt å se hvis du vil lære litt mer.

Share on facebook
Del på Facebook

Motta ketoguiden - En guide til bedre helse med fettforbrenning

Når du melder deg på vårt nyhetsbreve.

Ingen søppelpost. Avmeld når som helst.