Et sted i Tanzania lever et folk som jeger og sanker med en tarm som er friskere enn din. Mye friskere.
Inni dem bor det noe forskerne nesten ikke trodde da de først målte det: bakterier og mikroorganismer som er dødd ut i vesten.
En tredjedel av mangfoldet
En gjennomsnittlig Hadza har rundt 730 ulike arter av mikrober i tarmen. En gjennomsnittlig vestlig person? Rundt 277.
Det betyr at vi sitter igjen med omtrent en tredjedel av mangfoldet kroppen vår er bygget for å ha.
Da tenker du kanskje: hvorfor skal jeg bry meg om bakterier i kroppen? Jeg har jo hørt at bakterier er farlig og skaper problemer?
Sannheten er mye mer nyansert enn det. Ikke alle bakterier er fiender – de fleste er medspillere kroppen din er avhengig av.
Mikrobiomet – et helt økosystem
Forskning peker stadig tydeligere mot det forbløffende forholdet mellom menneskelig helse og mikrobiomet.
I tarmen bor det et helt økosystem av mikroorganismer – bakterier, virus og sopp – som samlet kalles mikrobiomet. Disse usynlige medspillerne er ikke passive beboere, men aktive deltakere i fordøyelse, immunregulering og mental helse.
Mikrobiomet bidrar blant annet til:
Tarmen og hjernen
Tarmen og hjernen står i konstant kommunikasjon. Signalstoffer, hormoner og nerveimpulser sendes begge veier, og det forklarer hvorfor tarmhelsen har så stor innvirkning på humør, stressrespons og mental klarhet.
En robust og balansert tarmflora støtter:
Når mikrobiomet kommer i ubalanse
Når mikrobiomet kommer i ubalanse, kan det bidra til en rekke plager:
Ubalanse oppstår ofte som følge av stress, feil kosthold, antibiotikabruk eller langvarig belastning på fordøyelsen. Derfor bør støtte til tarmfloraen være en grunnpilar i alt helsearbeid.
Forskjellen er ikke i genene
Forskjellen er ikke skrevet inn i genene dine. Den følger hvordan du lever.
Vi vet dette. Når folk flytter fra et tradisjonelt samfunn til vesten, endrer tarmfloraen deres seg til å ligne vår – og det skjer fort.
Maten, miljøet og livsstilen drar den i én retning. Men hvis den kan dras i én retning, kan den dras tilbake.
Og tarmen tåler mer enn du tror. Hadza-tarmen er så robust at den rister av seg ting vår knapt overlever. Der en vestlig tarm kan bruke måneder, eller år, på å hente seg inn etter en runde antibiotika – om den noen gang kommer helt tilbake – bygger Hadza-tarmen seg opp igjen på kort tid, nesten som om ingenting hadde skjedd.
Tarmen din er ikke en knust vase i tusen biter du aldri klarer å lime sammen. Den er en hage som har stått tørr for lenge. Den er ikke død. Du må bare vanne den.
Dette er det kurset handler om
Ikke om å bli en Hadza. Men om hvordan du mater og vekker opp igjen det økosystemet du allerede har – steg for steg, med ting du kan gjøre fra ditt eget kjøkken, og med livsstilen din.
La oss komme i gang med å få mikrobiomet tilbake og fikse tarmen, slik at du kan leve med tarmtrivsel.