Identitet – fra å prøve til å være – Kraftmat-metoden

Du har holdt på en stund nå. Du har spist annerledes, beveget deg mer, kanskje sovet bedre. Men det kan fortsatt føles som noe du "gjør" – en innsats du må holde på med, en periode. Det er her mange faller. For så lenge det føles som en innsats, går viljestyrken til slutt tom. Ingen holder innsats-modus evig.

Det som skiller varig endring fra en lang diett, er at det slutter å være noe du gjør – og blir noe du er.

Det er identiteten som bærer, ikke planen

Tenk på en røyker som har sluttet. I starten sier han: "Jeg prøver å slutte." Det er en skjør posisjon. Neste gang han er stresset, glir han inn igjen. Så kommer det et punkt der han sier: "Jeg er ikke-røyker." Han prøver ikke lenger. Han er det. Og da koster det ingen viljestyrke. Ikke-røykere røyker ikke – det er ikke et valg, det er identitet.

Det er akkurat denne overgangen du skal gjøre med det du holder på med nå.

Språket ditt forteller hvor du er

Lytt til hvordan du snakker om deg selv. Det forteller nøyaktig hvor du er i prosessen:

•"Jeg prøver å kutte sukker" – kjemper fortsatt mot sukker-spiseren i deg

•"Jeg har kuttet sukker" – en avgjørelse, men ennå ikke identitet

•"Jeg spiser ikke sukker" – nesten der

•"Jeg er ikke en som spiser sukker" – der. Det er ikke lenger et tema.

Det føles rart første gang du sier det høyt, nesten som en liten løgn. Men hjernen din lytter, og kroppen følger etter.

Bestem hvem du er – ikke bare hva du skal gjøre

De fleste bestemmer seg for HVA de skal gjøre ("trene tre ganger i uka", "ikke spise sukker") og håper det etter hvert føles naturlig. Det funker sjelden. Snu det: bestem deg for HVEM du er. Skriv det ned.

•"Jeg er en som tar vare på helsa mi."

•"Jeg er en som spiser ekte mat."

•"Jeg er en som beveger meg hver dag."

•"Jeg er en som løfter meg selv opp, ikke ned."

Du blir ikke en ny person ved å ta store beslutninger. Du blir det ved å ta mange små valg som matcher den du sier du vil være.

Og du er ikke din diagnose

Dette henger tett sammen. Når du sier "min IBS", "jeg er bare syk", "jeg har alltid vært overvektig" – så fletter du tilstanden inn i hvem du er, på samme måte som røykeren. Men en diagnose er ikke deg. Det er noe du har – en tilstand kroppen er i akkurat nå.

Husk også at "kronisk" betyr langvarig, ikke evig. En tilstand i bevegelse er noe helt annet enn et navn på deg. Bevegelse er retning, og retning er håp.

Du er ikke din diagnose. Du er noen som akkurat nå har en tilstand – og tilstander kan endres.

Balanse er ikke nøkkelen – planlegging er

Du har kanskje hørt at alt handler om "balanse" og "alt med måte". Men balanse i seg selv er ikke nøkkelen. Nøkkelen er at du planlegger når du skal skeie ut – på forhånd, bevisst – i stedet for å reagere i øyeblikket.

Bestem deg før det skjer: bursdagen, ferien, restaurantbesøket, kaka i barnebursdagen. Når du har valgt det på forhånd, er det ikke et tilbakefall – det er et planlagt valg. Og et planlagt valg river ikke ned noe som helst.

Når det først glipper – det er ikke verdens undergang

Tenk på en som har trent godt i flere måneder. Én dag der han ikke trener, ødelegger ikke alt han har bygd opp. Det ville vært absurd å tenke det. Kroppen og fremgangen står fortsatt der dagen etter.

Akkurat det samme gjelder kostholdet. Ett måltid, én kveld, én dårlig dag river ikke ned ukene og månedene du har lagt ned. Det er ikke kaka som er problemet – det er det som skjer i hodet etterpå: "Nå har jeg rotet det til uansett, jeg kan like godt fortsette og starte på nytt på mandag." Det er den spiralen som bygger opp kilo, ikke det ene avviket.

Du kommer ikke ut av form fra ett måltid. Du kommer ut av form fra å la ett måltid bli en uke.

Vær stolt – og kom tilbake på hesten

Vær stolt over det du allerede har oppnådd. Det forsvinner ikke fordi du hadde én svak dag. Det viktigste er ikke at du aldri faller – det er at du kommer raskt tilbake på hesten. Her er reglene som gjør det enkelt:

•Neste måltid er alltid nullstilling – ikke "neste mandag", ikke "etter ferien". Neste måltid.

•Ingen straff – ikke hopp over frokost eller tren dobbelt for å kompensere. Det gjør det bare verre.

•Snakk til deg selv som til en god venn – respekt, ikke kjeft. Den harde stemmen får deg bare lenger ned.

•Se etter mønsteret, ikke hendelsen – hva trigget det? Lite søvn, stress, sult, alkohol? Lær det, så kan du planlegge for det neste gang.

Gjør du det riktig 80 prosent av tiden, og kommer tilbake på sporet de siste 20, er du stort sett i mål.

Ha målkortet med deg

Husker du målkortet du laget tidlig i kurset? Det skal ikke ligge glemt i en skuff. Det skal være med deg – på telefonen, i lommeboka, på speilet. Et sted du ser det.

Les det når det butter, når en dårlig dag prøver å bli en dårlig uke, når du vurderer å gi opp. Det minner deg om hvorfor du startet, og om hvem du holder på å bli. Identiteten din og målet ditt drar i samme retning – og målkortet er det du holder fast i når det blåser.

Dagens oppgave

•Skriv ned tre setninger som starter med "Jeg er en som …". Heng dem et sted du ser dem hver morgen.

•Bestem på forhånd én anledning de neste ukene der du bevisst skal skeie ut – og slå deg til ro med at det er greit.

•Finn fram målkortet ditt og legg det et sted du faktisk ser det daglig.

Du er ikke en som "prøver" å endre seg lenger. Du er en som faktisk er det – også på dagene det glipper.