Ernæringsforskning blir ofte presentert som objektiv sannhet. Vi får høre at «rødt kjøtt er farlig», «mettet fett øker risikoen for hjertesykdom» og «fiber er livsviktig». Det høres imponerende ut når mediene sier at «1000 studier viser det samme».
Men spørsmålet er:
- Hva slags studier er dette?
- Hva har de faktisk målt?
- Og bygger de på riktige premisser?
Sannheten er at en stor del av ernæringsforskningen ikke kan si noe sikkert om årsak og virkning. Og det er her problemene starter.
De fleste «kjøtt er farlig»-studier er observasjonsstudier
Observasjonsstudier kan kun vise én ting: at to ting skjer samtidig.
De kan ikke bevise at det ene forårsaker det andre.
Likevel bruker ernæringsmiljøet denne studietypen til å trekke store, bastante konklusjoner om hva som er sunt og usunt.
Og det er nettopp derfor forskningen rundt kosthold er så forvirrende.
Rødt kjøtt ser «usunt» ut i studier – men det handler om livsstilen
Hvem spiser mest rødt kjøtt i typiske vestlige befolkningsstudier?
Historisk sett:
- De som røyker mer
- Drikker mer alkohol
- Trener mindre
- Spiser mer ultraprosessert mat
- Har dårligere søvn
- Har lavere inntekt
- Spiser hamburgere, pizza og kjøttprodukter – ikke rene råvarer
På den andre siden finner vi gruppen som spiser minst kjøtt:
- De trener mer
- Røyker mindre
- Drikker mindre
- Spiser mer frukt og grønnsaker
- Har høyere utdanning
- Følger helseråd mer nøye
Når man deretter sammenligner disse to gruppene og «finner ut» at kjøttspisere er mindre friske, er det ikke kjøttet som er problemet, men hele livsstilen.
Dette kalles healthy user bias – og det er grunnlaget for enormt mange feilaktige kostråd.


