Fiber har i mange år blitt omtalt som en slags ernæringsmessig superhelt. Det som «redder fordøyelsen», «senker kolesterolet» og «renser kroppen». Men som med alle heltehistorier, finnes det en annen side. Og for mange er fiber verken en superhelt – eller en fiende – men et verktøy som må brukes riktig.
Vi ønsker å nyansere bildet:
- Fiber kan være nyttig
- Fiber kan irritere tarmen
- Og for noen fungerer kroppen bedre med mindre fiber, ikke mer
Alt handler om din biologi, ikke generelle råd.
Hvorfor snakker alle om fiber?
I en moderne verden full av ultraprosessert mat, stress og stillesitting, fungerer fiber ofte som en kompensasjon for en livsstil kroppen ikke er designet for. Fiber kan binde avfallsstoffer, øke volum i tarmen og hjelpe kroppen å kvitte seg med ting den helst ikke vil ha liggende for lenge.
Men det betyr ikke at mer alltid er bedre.
Hvorfor fiber-påstanden ofte bygger på feilaktige studier
Mye av påstanden om at «fiber gir bedre helse» kommer fra observasjonsstudier – studier som kun ser på sammenhenger, ikke årsaker. Problemet med slike studier er enkelt: de blander sammen fiber med hele livsstilen til menneskene som spiser fiber.
Forskning viser at personer som spiser mye fiber også:
- Spiser mindre ultraprosessert mat
- Lager mer mat fra råvarer
- Trener mer
- Røyker mindre
- Drikker mindre alkohol
- Har høyere helsebevissthet generelt
Med andre ord: det forskerne observerer, er at mennesker med en sunnere livsstil ofte spiser mer fiber, ikke at fiber i seg selv skaper effekten. Fiber kan derfor ikke bevises som årsaken med denne typen studier.
Det samme mønsteret gjelder kjøtt-studier
Det samme mønsteret gjelder studier som peker på kjøtt som «usunt». Personer som spiser mest prosessert mat og kjøtt har statistisk også:
- Høyere alkoholinntak
- Mer røyking
- Mindre søvn
- Mer stress
- Mindre fysisk aktivitet
Dermed blir kjøtt gjort til syndebukken for en hel livsstil, akkurat som fiber blir gjort til helten.
For å forstå hva som faktisk påvirker kroppen, må vi derfor se på biologi – ikke korrelasjon. Og biologisk sett er det ikke fiber som er den avgjørende faktoren, men hvordan maten påvirker tarmen, hormoner, inflammasjon og fordøyelse.
