Kort svar: Etter 72 timer uten mat har kroppen brukt opp sukkerlagrene (glykogen) for lengst og går nesten bare på fett og ketoner. Insulinet er lavt, ketonnivået i blodet er høyere enn etter ett døgn, og autofagien, cellenes egen opprydding, har hatt tid til å komme skikkelig i gang. Mange kjenner at sulten topper seg rundt dag to og så roer seg. De vanligste plagene er hodepine, svimmelhet og frysing, ofte fordi man mangler salt og væske.
Faste har lenge vært en del av mange kulturelle og spirituelle praksiser. Mens en kortere faste som 24-timers faste kan oppleves som relativt enkel og trygg, velger noen å gå lenger med en 48 eller 72-timers faste. Men hva skjer egentlig i kroppen din når du faster over flere dager?
Under går vi gjennom de tre dagene time for time, og ser nærmere på tre ting som skjer i kroppen etter en langvarig faste: ketose, autofagi og mental klarhet.
Innhold
- 72 timers faste time for time
- 1. Forsterket ketose
- 2. Dypere autofagi og immunsystemets fornyelse
- 3. Mental klarhet under faste
- Vannfaste i 72 timer: slik gjør du det
- Hvem bør ikke faste i 72 timer?
- Vanlige spørsmål om 72 timers faste
72 timers faste time for time
Alle kropper er forskjellige. Tidspunktene under er omtrentlige og avhenger av hva du spiste før fasten, hvor aktiv du er og hvor vant kroppen er til å forbrenne fett.
0 til 12 timer: kroppen går på siste måltid
De første timene bruker kroppen energien fra maten du spiste sist. Blodsukkeret faller gradvis tilbake til normalnivå, og insulinet synker. Når maten er fordøyd, henter kroppen glukose fra glykogenlagrene i leveren.
12 til 24 timer: sukkerlagrene tømmes
Glykogenlageret i leveren går mot tomt. Kroppen begynner å hente mer energi fra fett, og leveren starter produksjonen av ketoner. Mange kjenner sult rundt vanlige måltidstider. Sulten kommer i bølger og går over igjen.
24 til 48 timer: ketosen tar over
Nå går kroppen i stor grad på fett og ketoner. Ketonnivået stiger jevnt. For mange er dag to den tøffeste: sulten kan være sterk, og hodepine, frysing og lav energi er vanlig. Mye av dette handler om at kroppen skiller ut mer vann og salt når insulinet er lavt.
48 til 72 timer: dyp ketose og autofagi
Ketonene er nå en hovedkilde til energi for hjernen. Mange opplever at sulten roer seg og at hodet blir klarere. Forskning på dyr og celler tyder på at autofagien øker jo lenger fasten varer, men vi vet lite om nøyaktig når og hvor mye den øker hos mennesker.
1. Forsterket ketose
Ketose er en metabolsk tilstand hvor kroppen begynner å brenne fett som sin primære energikilde i stedet for karbohydrater. Dette skjer når inntaket av karbohydrater er lavt eller fraværende, som under en faste.
Hvordan fungerer ketose? Når vi spiser mat, spesielt mat som er rik på karbohydrater, omdanner kroppen disse karbohydratene til glukose, som deretter brukes som energi.
Når glukose er fraværende, som under en faste, må kroppen finne en alternativ energikilde. Den begynner da å bryte ned fettlagrene til molekyler kalt ketoner, som kan brukes som drivstoff for kroppen.
Fordeler med ketose: Ketoner er en effektiv energikilde, spesielt for hjernen. Mange som er i ketose forteller om økt mental klarhet, fokus og energi.
Forskere ser også på sammenhengen mellom ketose, vekttap og blodsukkerkontroll.
Dybden av ketose under faste: Etter 24 timer i faste vil kroppen ha gått inn i en mild ketose. Men som fasten fortsetter, spesielt ved 72 timer, intensiveres ketoseprosessen. Dette betyr at kroppen produserer og bruker enda flere ketoner for energi. Dette kan måles i blodet, og høyere nivåer av ketoner indikerer en dypere tilstand av ketose.
Sikkerhet og bivirkninger: Selv om ketose er trygt for de fleste friske voksne, kan noen oppleve bivirkninger, spesielt i begynnelsen. Dette kan inkludere hodepine, tretthet, kvalme og dårlig ånde. Det er viktig å drikke rikelig med vann og sørge for at man får i seg nødvendige elektrolytter under faste.
Lær mer om hvordan ketose fungerer: Ketose – kongen av lavkarbo













